nye eventyr, nye utfordringer, og nytt liv

den siste tiden har det skjedd masse. M-A-S-S-E. som at jeg, og hele familien min, har flyttet fra barndomshjemmet til andre siden av byen, at jeg har fått en søster på halvtid, om tre dager til flytter jeg fra mamma og pappa på folkehøyskole. og jeg er veldig familiekjær. så jeg kommer til å savne mamma og pappa min...


MEN, jeg er SUPERklar for å flytte også. helt sant. jeg er så klar for en ny start. nye eventyr, et nytt steg ut i livet. noe av det morsomste er også at jeg ikke kjenner noen av de andre 120 elevene som skal på skolen, så i teorien kan jeg gi dem et hvilket som helst bilde av meg! jeg kan bli hvem jeg vil, og de vil ikke ane noen ting. de vet ingenting om fortiden min, personligheten min, ingenting. hoho, men jeg kommer bare til å være meg altså. no worries. 100 % kristine. det er det er jeg best på.

ang spiseforstyrrelsen er jeg faktisk heller ikke bekymret i det hele tatt. jeg føler ikke den er en del av meg lengre. det er ingenting som trigger den veien lengre. jeg er 100 % frisk, fysisk og psykisk. jeg gleder meg til å stå opp med min fremtidige romvennine, gå til matsalen og spise brødskiver, frokostblanding og pålegg som alle de andre, til å ha sosiale kosekvelder med is og brownies vi lager på felleskjøkkenet. til å spise husmannskost skolens husmor og kokker har laget til alle elevene. mat jeg ikke aaaner hva inneholder eller hvordan det har blitt tilberedt. JEG GLEDER MEG. det er en del av folkehøyskolen, og jeg vil være en del av den, 100%.


det er vanskelig å sette en dato på når jeg kunne kalle meg selv hundre prosent frisk, men likevel vil jeg si at det var rundt russetiden det gikk inn for ordentlig. og nå i sommer, når beloved ms. mensen kom tilbake, følte jeg det hetl helt riktig å kalle meg helt helt frisk. helt helt. hehe. og hey, jeg har tilogmed hatt mensenparty. fikk tamponger i gave og vi så film, spiste masse is og pratet masse jentebabbel. jeg elsker venninnene mine over alt på jord.

noen er kanskje også litt spent ang løøøv-situasjonen? hehe. jo. så dro han i militæret, og jeg på fhs. men det er fortsatt levende flammer. nå sprørs det bare om den er liten eller stor. avstandsforhold er som oksyget for et forhold - slukker den lille, men får den store til å vokse. er det ikke det man sier? (joa, patetisk eller romantisk, kall meg hva du vil)

det er så deilig å kjenne at kropp og hodet spiller på lag. endelig klarer jeg å kjenne meg selv igjen. vite hva jeg vil, hvem jeg er. jeg ELSKER å trene. og jeg ELSKER å spise. jeg ELSKER å være med venninnene mine, og jeg ELSKER å være forelsket. jeg ELSKER å IKKE tenke på mat og meg selv hele tiden. det er så deilig å våkne opp med venninner og finne ut at "hey, vi baker boller til frokost", men det er også fantastisk deilig å våkne opp alene, ta på joggeskoene og ut å løpe i skogen, uten tanke på kalorier, uten tanke på kropp, bare kjenne på følelsen av å leve, bli sliten, svette. og plutselig har det gått 75 min og nesten 14 kilometer i bena, og kroppen er ikke utslitt en gang. bare på den gode måten.

skjønner dere hva jeg mener? jeg har endelig funnet ut hvem jeg er og hva jeg liker, og jeg tar valg etter det.


så.. da tror jeg kanskje dette blir det aller siste innlegget på denne bloggen. men det er en bra ting! fordi denne bloggen har vært en del av spisefrostyrrelsen, men en bra del vel og merke, den har hjulpet. men jeg er så klar for å gi HELT slipp på den. men hvem vet? kanskje det kommer en folkehoøskoleblogg etterhvert?

jeg er sikker på at dere hører fra meg igjen en dag :) og hey! endelig har jeg kommet et steg videre og gikk slipp på min elskede nokiamobil som har blant annet overlevd to dobesøk (ja, ned i do..) og fått meg iphone! så store deler av idag har bestått av dilling og styring med den. så hvis dere ikke vil gi heeelt slipp på meg er jeg nok snart oppe og går på instagram og alle andre fancy iphonegreier!
på instagram heter jeg krrristinea (eller søk kristine andresen). og jeg vil gjerne følge dere!! hehe, vet jeg er ganske sent ute, og kanskje instagram allerede er blitt så kalt "ut"?, men jeg synes det er litt moro ihvertfall...


takk for nå! tusen millioner takk faktisk. dere har vært med på å redde meg. jeg er evig evig takknemlig. og ønsker dere alle ALT DET BESTE. å elske seg selv, og å elske de rundt seg er det som gjør livet godt. helt sant faktisk. så lykke til med resten av livet! (oi, store ord.. men ja, dere vet...)

GLAD I DEG!

xoxo kristineelns

alle bildene er tatt i Kroatia sommer 2012

jeg lever i aller høyeste grad















GÅ UT OG NYT!

GÅ UT OG LEV!

min venn. det er ikke et spørsmål, det er en kommando.

(og igjen, beklager jeg ikke blogger eller svarer kommentarer. jeg skal heller ikke komme med en eller annen dekkende unnskyldning. det har seg bare slik at jeg ikke klarer det fortiden. kanskje jeg kommer tilbake, kanskje ikke. men jeg håper det! tro meg. kanskje det heller blir litt bilder fremover, og ikke så mye tekst. fungerer det også?)

xoxo deres Kristine

+ 12

jeg har vært veldig veldig veldig usikker på om jeg skal poste dette. men jeg har bestemt meg for å gjøre det.

grunnen er rett og slett fordi jeg er fryktelig stolt. jeg er stolt over meg selv. og endelig, ENDELIG, er jeg faktisk tilfredsstilt og glad i kroppen min. jeg har endelig en sterk og velfungerende kropp. en kropp jeg skal ha i sytti år fremover, minst. en kropp som både ser frisk ut og er frisk.

jeg var på vei til å ødelegge den. og hvis den hadde blitt ødelagt, hva da? uten en kropp kommer man ikke særlig langt i livet, bokstavelig talt.


juni 2011

jeg vil si til deg som frykter vektoppgang, selv om jeg har sagt det femtusen ganger, men jeg sier det igjen. og igjen og igjen og igjen helt til du tør; gi den en sjanse! du vil ikke angre. det lover jeg. jeg lover helt oppriktig. det er ikke noe jeg sier for å lure deg til å legge på deg. jeg har selv følt dette, at alle rundt meg kun vil jeg skal opp i vekt for at jeg skal bli tjukk og alle andre blir mye tynnere og finere enn meg. men det er bare tull. LØYN. og vet du? kroppen min har faktisk bare blitt finere og finere jo flere kilo den har fått. og endelig ser jeg det selv også.

det er de første kiloene som er verst. du vil føle verden gruses, du vil føle deg mislykket, som en flodhest, ja. alt det der. MEN IKKE GI DEG! fordi det er KUN sykdommen som legger disse tankene i hodet ditt. disse grusomme løynene som prøver å drepe deg. ja, faktisk.


september 2011

det gjelder bare å IKKE GI SEG. hev deg over tankene og følelsene. de vil komme, men ikke la de styre deg. du skal bekjempe dem!

og det er DET som er styrke.
å bekjempe sykdomstankene, DET er styrke.
å legge på seg noen kilo for å få en frisk kropp, DET er styrke,
og hey; med de ekstra kiloene kommer faktisk det friske hodet på kjøpet!
jo friskere kroppen blir - jo friskere blir hodet. (i de aller fleste tilfeller)


mai 2012

jeg har selv tenkt "men jeg er jo fornøyd med slik jeg ser ut nå, og er det ikke det som gjelder? å være fornøyd med kroppen sin?" når BMIen var på usle 15-16. men jo flere kilo som kom på så fulgte faktisk denne tanken, litt hengende etter men den kom. idag er jeg mer fornøyd enn på lenge.

og først og fremst; FORDI DEN FUNGERER!


mai 2012

nå må jeg ha en pause fra eksamnesoppgaven. pausen blir en løpetur med min friske, raske kropp. og løpeturen avsluttes med en finfin lunsj bestående av speltlomper med ost og skinke (i mikroen ofc.). og så avsluttes den nok med en skål is, ja... eller to. eller tre. ja, tre.






 

 

kI scream for ice cream

jeg er nødt til å være den personen på denne jord som er mest glad i is. uten å overdrive. jeg har jevnlige "hooks" på forskjellige matvarer. men denne is-cravingsen som brutalt oppstår hver ENESTE dag, og har gjort i godt over en måned nå, ser virkelig ikke ut til å gi seg... rundt klokken 17.30 kommer is-stemmen i hodet og maser og maser og maser helt til den blir matet. og da er det jo bare en ting å gjøre... gi den det den roper etter!

så nå sitter jeg her med min daglige ettermiddagskaffe og ettermiddagis. og nei, jeg snakker ikke en liten kule lett-is. vi snakker en halv boks av denne: 



jeg lover. sett deg i en stol med ansiktet vendt mot solen.
lukk øynene, ta en skje (fra midter hvor det er mest bjørnebærsaus) i munnen og la den smelte på tungen...
da har du det man fint kaller "ut-a-dæ-sjæl-opplevelse".
mine smaksløker er litt sære og voksne vel og merke. men jeg anbefaler og prøve ihvertfall.

hovedmålseksamen gikk bra! tror jeg da... håper jeg... det er skummelt å håpe og tro når det gjelder eksamen. det skal så lite til for å ha bommet helt! men jeg har ihvertfall ikke "søren-alt-gkk-til-h"- følelsen som jeg har kjent på tidligere.. og det er godt. og som Marie kommenterte; temaet som gikk igjen i oppgavene var kjærlighet. og hey! med alt kjærlighetskaoset i hodet mitt hadde jeg ganske mye på hjertet. så min eksamensbesvarelse ble en nesten fem-siders novelle-tolkning. nå er det bare nynorskeksamen imorgen og tredagerseksamen i mediefag neste uke. hurray

jeg har vanskelig for å blogge for tiden. og vanskelig for å kommentere, svare på kommentarer og ja... det hele egentlig. jeg beklager det. men å skrive bare for å skrive er ikke noe jeg verken klarer eller vil. i tillegg er kameraet mitt begynt å streike sammen med resten av Norge, noe som gjør motivasjonen enda dårligere desverre. dermed må det bare være litt tyst her frem til jeg kjenner det er ordentlig på tide igjen. ettersom det ikke blir så mye blogging skal dere få en liten update i listeform fra den siste tiden. siden sist har jeg blant annet:

mat
- as I said; spist veldig veldig masse is. hver dag faktisk.
- spist om ikke enda mer både frosne og friske bær
- laget mange friske gode sommersalater med blant annet appelsin, fetaost og tunfisk SAMMEN

trening
- KLART EN PULL-UP! HELT SPONTANT!
- fått 6 på coopertest (beklager skrytet, men.. er litt stolt)
- fått ny sykkel og dermed syklet flere dager til skolen og til sentrum
- løpt masse masse trappeintervaller

kropp og sjel
- gått opp enda nesten to kg (hehe se første punkt...)
- smilt veldig masse for meg selv
- ledd mer enn på lenge
- ligget masse i en varm armkrok
- faktisk blitt ganske så solbrun!
- merket at kroppen bare blir friskere og friskere, bare fysisk og psykisk (hello there bum and boobs!)

til slutt et lite tips!
har du en dårlig dag?
kunne du trengt en liten seltillits-boost?
da er urbandictionary.com stedet for deg!
søk opp navnet ditt, og se hva som skjer:


hihi






en løvetann er symbol på overlevelsesdyktighet og livsvilje

jeg har eksamen imorgen men klarer ikke legge meg.
jeg finner ikke norsk boka og eksamnen er "norsk hovedmål"
alle andre har lånt både vg1, 2 og 3. jeg har null
jeg blir litt stresset.
litt veldig...
men så er jeg overaskende rolig
og det stresser meg.

jeg tenker bare på andre ting.
jeg føler på andre ting.

jeg føler alt så innmari sterkt.
jeg gråter av alt.
blir lykkelig og smiler av alt.

jeg har så mange følelser inni meg jeg ikke kan sette ord på.
det er så mye jeg vil si og skrive
men det er umulig.

jeg begynner bare å gråte
eller le og smile
jeg får panikk og vet ikke hva jeg skal gjøre

jeg tenker for mye
eller for lite?

jeg tenker for mye på de feile tingene og for lite på det jeg burde.
for lite på eksamen og skole. jeg bare skyver det vekk.
tidligere jobbet jeg med skole HELE tiden og var superflink.
men nå orker jeg ikke og dermed gjør nærmere ingenting.
hva skjer med meg?

også er det disse sommerfuglene.
kan de noen gang temmes?
de kiler så mye at jeg blir nervøs og nærmest hyperventilerer
jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere slike følelser
men likevel føles det så naturlig og går overraskende lett til tider

jeg forvirrer meg selv
og jeg forvirrer nok dere
beklager

å takle følelser.
det er det som er greia.

(mulig innlegget slettes, men noe måtte ut. ihvertfall for en liten stund)

good morning










woops


bigsis og jeg

"hva skjer med Kristine? har hun tatt "leve hver dag som om det var den siste" 'HELT ut nå?
ser slik ut gitt!

(hehe don't worry, det har vært planlagt i over et år. SÅ spontan er jeg ikke....)

life is what happens to you while you're busy making other plans

- John Lennon

smarting han altså.

idag stod det en ting på kalenderen. en stor, vanskelig utfordring jeg har drøyet alt for lenge. og dermed har det hopet seg opp mer og mer og mer.
klesskapet. men i dag morges opplevde jeg å måtte klatre over klesfjellet ved siden av senga, samtidig som skuffene i skapet var umulig å lukke (pga "stappe-alt-oppi" metoden har blitt flittig brukt den siste tiden...). så nå måtte noe gjøres. 
etter to timer med danserydding til quilty-pleasure-sanger, mimret tilbake tilbake til landstreffet og andre russetreff har jeg nå et nærmest plettfritt klesskap. jeg har hevet ut mer klær enn noen gang, brettet alt bestemor-pent med brettekantene ut, sokkene fargesortert og trusene like så.

klokken 2100 dro jeg spontant ut på en joggetur som resulterte i å bli den beste på lenge. det har vært sommertemperatur i hele dag, så luften hadde den kjølige men likevel lune temperaturen som er perfekt å løpe i. ute møtte jeg på flere entusiastiske løpere og alle gav vi hverandre et lite smil. noen ganger et ganske så  pesende og siklende vel og merke, men en antyding til smil ihvertfall. (litt frk. superhappy her, men det må til iblant. det var faktisk en overraskende herlig treningsøkt, og da velger jeg å ikke legge skjul på det. hihi)

du vet du er svett når det klistrer seg fluer i panna!


for en trist måte å dø på....


to sekunders selvutløser er ikke barebare.... heelt natørlig stilling

forrige uke og de kommende ukene er fylt av eksamensforbereding, innleveringer og skolearbeid. så mye at jeg ikke tør å tenke på det en gang i frykt for å få panikkanfall og å begynne å hyperventilere. men da må jeg bare gjøre som mamma pleier å si "en ting av gangen og så plutselig er alt gjort". lettere sagt enn gjort.. men likevel, det er det som må gjøres. jada, jenter kan gjøre flere ting på en gang, men ikke når det er snakk om tosifret.
heldigvis er arbeidet ganske variert. f.eks. har jeg lekt shakespears "Julie" på film:



en siste mimr så skal dere få slippe å høre mer fra tulletiden;


skyr og vin i pappkrus - sikker vinner

å sette pris på hverdagen, sette pris på "dagen idag". gjøre "idag" til en fin og minneverdig dag. det er noe jeg prøver å bli flinkere til. jeg er en drømmer av mennesketype. drømmer meg langt vekk. gjerne til en strand i Australia, til fremtiden med mann, barn og søndagsturer i fjellet, til sommerferie med is i den ene hånden og en guttehånd i den andre. og det er fint det. drømmene kan redde meg. men dagen idag, den er faktisk like mye verdt som alle de andre dagene som kommer. snart, om noen uker til, DA skal jeg spise den sjokoladen jeg har siklet på i evigheter. men hvorfor det? hvorfor ikke spise den idag? hvorfor ikke gjøre "idag" til "den dagen jeg spiste, nøt og smilte over å ha spist favorittsjokoladen midt i uka". idag kan bli en minnerik dag det også.
og det er bare fult og helt opp til meg. jeg bestemmer. jeg tar alle valg.
og jeg vil velge å være glad. jeg vil ta sjanser.

jeg siterer Mr John Lennon igjen; "life is what happens to you while you're busy making other plans."
jeg vil oppleve livet også, jeg.

nok en gang føler jeg jeg ikke får frem det jeg prøver på. men jeg tror kanskje dere forstår?
dere pleier det ♥

det smarteste man kan gjøre er kanskje ikke å være ute til klokken ett på natten når en tidlig skoledag venter neste morgen. men "livet" for meg er fylt av spenning, sommerfugler, spontanitet, litt dumhet og ikke minst....kyss. så om den kommende skoleprøven ikke går så bra som den kunne gjort; hva gjør vel det? om et år til vil ikke den fireren som kunne vært en femmer eller sekser ha noen betydning. men den kvelden "hvor vi snek oss ut midt i uka, så på stjernene og flettet fingre"; den kvelden vil absolutt ha en betydning. og det er den dagen jeg vil oppleve idag.

fortell meg om en gang du gjorde noe uplanlagt eller spontant!
om det bare er å spise is til middag istedenfor varmmat eller om det var å dra til Hellas samme dag du bestemte deg for det;
alt har verdi!


tilbake i dongeribuksa

jeg er sliten. sliten, glad og litt trist.

denne måneden har vært så bra. bedre enn forventet. den har vært fylt av galskap, kulde, latter, nye venner, moro, lite søvn og seiere.

seiere?

ja, seiere. jeg har seiret over meg selv nok en (mange) ganger, og det føles så bra. jeg vet ikke om seirene er helt forståelige utenfra, og kan heller kanskje ikke brukes som motivasjon eller inspirasjon for andre, ettersom de kanskje ikke er av sunneste slaget. men for meg har det absolutt vært det.


ser dere den blå kari traa-stilongsen stikker ut fra buksa?
den har jeg bodd i like mye som russedressen denne tiden

det har vært sunt for meg å spise både pizza, kebab og smågodt midt på natten.
det har vært sunt for meg å drikke litt for mye alkohol, snike meg inn på tivoli etter stengetid og tisse i busker.
det har vært sunt for meg og ikke komme meg hjem fra byen, sove to timer på et stuegult med en sko som pute
det har vært sunt for meg å være litt gal

men ikke minst, (og denne er bra dere, og jeg har jo hintet litt hehe)
det har vært sunt for meg å kjenne sommerfugler i magen, kjenne den doblede pulsen i hele kroppen;
det har vært sunt for meg i bli forelsket (hihi).

 
"A well balanced diet is a glass of wine in each hand!" i kari traa som alltid


er det én ting vi har blitt flinke på i russtiden er det å sette opp telt.
men desverre har alle teltene på en eller annen måte blitt ødelagte, så å pakke dem ned igjen er vi ikke like gode på...

jeg drar på hyttetur fra idag til i morgen, skal blant annet hilse på Dronning Sonja som besøker Lyngør (nær Tvedestrand) i morgen!
så jeg beklager for veldig dårlig blogging (nok en gang....), men jeg LOVER, snart er jeg tilbake for fullt.

♥♥♥♥♥♥

it takes two to wisper quietly

9. desember skrev jeg det korteste innlegget jeg noen gang har skrevet. men også kanskje et av de mest skremmende og personlige.
her finner du innlegget.

det er skremmene, herlig, rart, fantastisk, forferdelig, kilende, forstyrrende, ubeskrivelig...
jeg blir helt tullete som de siste innleggene har vist. helt grusomt tullete i hodet.

jeg gleder meg litt til russetiden er over, så får jeg sjansen til å bli helt helt frisk. forskjølelsen og den konstant småutslittekroppen ser ut til å ikke ville gi slipp. og lite søvn, alkohol, kulde, hopping og dansing ser ikke ut til å hjelpe særlig mot det. men det er én ting som ihvertfall gjør ubehaget mindre for et lite øyeblikk; medisinen over all medisin. jeg snakker selvfølgelig om:


medISin hihi

den kommende uken består av flere innleveringer på skolen, eksamenstrekk, årsprøver, russedag nummer 1; 16. mai og nasjonaldagen 17. mai. jeg vil derfor være svært svært opptatt, stresset og sannsynligvis ganske sliten. jeg må dermed (veldig veldig beklagelig) nedprioritere bloggen denne uken for å klare å fokusere ordentlig på den siste innspurten skolemessig. kunne jeg valgt etter lyst og ønske ville jeg heller skrevet mange og lange blogginnlegg, ettersom jeg har mange mange tanker og ord jeg egentlig vil dele med dere. men som jeg ikke har fått gjort av flere grunner. tankene og ordene må først bli sortert og mer forklarelig skrivd ned, så tankene, ordenene og poengene mine kommer frem med riktig hensikt. men mangel på tid til å bruke lang tid på dette må det utsettet en liten uke. det vil være best for både deres og min egen del.



en litt sliten Kristine (som for øvrig går på medier- og kommunikasjon. tross skoleretningen er photoshop det programmet jeg kan omtrent aller dårligs.
"black and white" og "colors" -spakene er dermed de som blir flittiigst brukt..)


jeg er sikker på denne uken vil være over så fort at den nesten er umerkbar. dere vil nok ikke rekke å savne meg en gang!
(nå skal det sies at dere ikke skal se bort ifra at jeg er fortere tilbake enn forventet. fordi jeg kommer til å savne dere! helt helt sant)

ha en flott uke kjære jenter. lykke til med all eksamensforbereding, prøver og alt som tynger hodet og hjertet deres om dagen!
ta en ting av gangen, så skal dere se at plutselig er alt overstått :)

c u l8r ali8r 

Les mer i arkivet » August 2012 » Juli 2012 » Juni 2012

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits